Den herre språkdama på de derre tekstlabben

Komplekse demonstrativer består av et definitt element, f.eks. den eller sa, og et deiktisk element som kan betegne det nære (proksimal, f.eks. her) eller det fjerne (distal: der). Slike komplekse demonstrativer tar ulike uttrykk i norsk, ikke minst i dialektene, der vi finner systemer som kan være til dels ganske ulike de to norske standardvarietetene. Vi finner systemer med flere distinksjoner enn i nynorsk og bokmål, f.eks. kasus; anforisk versus deiktisk, men vi finner også systemer med færre distinksjoner enn i standardvariete-tene, f.eks. invariant deiktisk element uten kongruens i genus og numerus. Vi illustrerer de ulike systema med korpusdata fra ulike kanter av landet, henta fra både gamle og nye korpus. Artikkelen har likevel ei hovedvekt på midtnorske dialekter.