Voldsoffererstatningsordningen. Opplevd betydning av voldsoffererstatning blant mottakere

Forskningsoutput: TidskriftsbidragArtikel i vetenskaplig tidskrift

Abstract

Voldsoffererstatningsordningen utgjør et betydelig beløp årlig for staten, men det
er gjort lite forskning på betydningen erstatningen har for mottakere. Artikkelen
søker å besvare denne problemstillingen. Artikkelen bygger på et FoU-prosjekt
gjennomført på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet i 2019, og tar
utgangspunkt i funnene fra dette prosjektet. Empirien som presenteres, ses i lys
av tidligere forskning om tilsvarende ordninger i andre land. Artikkelen går inn
på betydningen av søknadsprosess, erstatningsbeløp, rettferdighet og ansvarliggjøring.
I likhet med funn fra tidligere studier konkluderer artikkelen med at det
ikke er den økonomiske dimensjonen ved erstatning som er viktigst, men anerkjennelse, rettferdighet og tillit.

Detaljer

Författare
Enheter & grupper
Externa organisationer
  • Oxford Research, Noway
Forskningsområden

Ämnesklassifikation (UKÄ) – OBLIGATORISK

  • Juridik och samhälle

Nyckelord

  • voldsoffererstatning, voldsoffererstatningsordning, voldsoffereviktimologi, Kränkningsersättning, erstatningsrett, Rättssociologi, kriminologi, Viktimologi
Originalspråknorska
Artikelnummer2
Sidor (från-till)7-32
Antal sidor26
TidskriftTidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett
Volym2021
Utgåva nummer1
StatusPublished - 2021 jul 1
PublikationskategoriForskning
Peer review utfördJa

Bibliografisk information

Agevall, C. (2012). Våldet och kärleken. Våldsutsatta kvinnors begripliggörande av sina erfarenheter. Lund: Lunds universitet. Antonsdottir, H.F. (2018). ‘AWitness in My Own Case’: Victim–Survivors.’ Views on the Criminal Justice Process in Iceland, Feminist Legal Studies, 26(3), s. 307–330. Antonsdottir, H.F. (2019). «Empowered or Protected? The ‘problem’ of complainants’ rights in Danish and Norwegian preparatory works on criminal procedure», i Heinskou, M.B., Skilbrei, M.-L. & Stefansen, K. (red.), Rape in the Nordic Countries: Continuity and Change. London: Routledge. Antonsdottir, H.F. (2020a). Compensation as a means to justice? Sexual violence survivors’ views on the tort law option in Iceland, Feminist Legal Studies, 28, s. 227–300. Antonsdottir, H.F. (2020b). Decentring Criminal Law: Understandings of Justice by Victim- Survivors of Sexual Violence and their Implications for Different Justice Strategies. Lund: Lund Studies in Sociology of Law. Bondeson, U. (1974). Fången i fångsamhället.Malmö: Norstedt. Bondeson, U.V. (2003). Nordic moral climates: value continuities and discontinuities in Denmark, Finland, Norway, and Sweden, New Brunswick, N.J.: Transaction. Brottsoffermyndighetens årsredovisning 2019. Tilgjengelig på https://www.brottsoffermyndigheten.se/Filer/B%C3%B6cker/BrOM_ arsredovisning_2019.pdf [13.11.2020]. Christie, N. (1986). The ideal victim. I: E.A. Fattah (red.), From Crime Policy to Victim Policy. Basingstoke:MacMillan, s. 17–30. Dahlstrand, K. (2012). Kränkning och upprättelse. En rättssociologisk studie av kränkningsersättning till brottsoffer. Lund: Lund Studies in Sociology of Law. Dahlstrand, K. (2020). Om «kodifierad statsrätt". I: I. Nafstad & I. Schoultz (red.), Om rättssociologisk tillämpning (s. 221–242). Lund: Studentlitteratur. Dahlstrand, K. & Svensson, M. (2017), Att undersöka nätet ur ett normperspektiv. I: A.Mallén (red.), Kriminologiska metoder och internet.Malmö: Liber. Des Rosiers, N., Feldthusen, B. & Hankivsky, O.A. (1998). Legal compensation for sexual violence: Therapeutic consequences and consequences for the judicial system. Psychology, public policy, and law, 4(1–2), s. 433. Dir. 2019:104 (2019). Stärkt rätt till skadestånd för brottsoffer. Feldthusen, B., Hankivsky, O. & Greaves, L. (2000). Therapeutic consequences of civil actions for damages and compensation claims by victims of sexual abuse. Can. J. Women & L., 12, s. 66. Frieze, I.H., Hymer, S. & Greenberg, M.S. (1987). Describing the crime victim: Psychological reactions to victimization. Professional Psychology: Research and Practice, 18(4), s. 299–315. Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 25. mai 2021 - 15:09 Golladay, K. & Holtfreter, K. (2017). The consequences of identity theft victimization: An examination of emotional and physical health outcomes. Victims & Offenders, 12(5). Granström, G. & Mannelqvist, R. (red.) (2016). Brottsoffer: rättsliga perspektiv. Lund: Studentlitteratur. Heber, A., Tiby, E. &Wikman, S. (red.) (2012). Viktimologisk forskning: Brottsoffer i teori och metod. Lund: Studentlitteratur. Holder, R.L., & Daly, K. (2018). Recognition, reconnection, and renewal: The meaning of money to sexual assault survivors, International Review of Victimology, 24(1), s. 25–46. Janoff-Bulman, R. & Frieze, I.H. (1983). A theoretical perspective for understanding reactions to victimization. Journal of Social Issues, 39(2), s. 1–17. Jerre, K. & Tham, H. (2010). Svenskarnas syn på straff, Stockholm: Kriminologiska institutionen, Stockholms universitet. Justis- og beredskapsdepartementet (2000) Om lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven). Ot.prp. nr. 4 (2000–2001). Justis- og beredskapsdepartementet (2020) Høring – Forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte Kelly, L., Burton, S. & Regan, L. (1996). Beyond victim and survivor: Sexual violence, identity, feminist theory and practice. In Sexualising the Social (L. Adkins & V. Merchant, eds). London:Macmillan. Kontoret for voldsoffererstatning (2018). Samlet statistikk for 2018. Tilgjengelig på https://www.voldsoffererstatning.no/arsrapport-2018.6214523-292711.html [16.10.2019]. Kontoret for voldsoffererstatning (2018). Årsrapport. Kunst, M.J.J., Koster, N.N. & Van Heugten, J. (2017). Performance evaluations and victim satisfaction with state compensation for violent crime: A prospective study. Journal of interpersonal violence, 32(19), 3027–3044. Lernestedt, C. & Tham, H. (red.) (2011). Brottsoffret och kriminalpolitiken. Stockholm: Norstedts Juridik. Lind, E.A. & Tyler, T.R. (1988). The social psychology of procedural justice. New York: Plenum. Lorenz, K., Kirkner, A. &Ullman, S.E. (2019).A Qualitative Study Of Sexual Assault Survivors’ Post-Assault Legal System Experiences. Journal of Trauma & Dissociation, 20(3), s. 263–287. Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven). Maercker, A. & Müller, J. (2004). Social acknowledgment as a victim or survivor: A scale to measure a recovery factor of PTSD. Journal of Traumatic Stress, 17(4), s. 345–351. Mallén, A. (red.) (2017). Kriminologiska metoder och internet. Stockholm: Liber. Mathiesen, T. (2005). Rätten i samhället. En introduktion till rättssociologin. Lund: Studentlitteratur. McGlynn, C. &Westmarland, N. (2019). Kaleidoscopic justice. Sexual violence and victimsurvivor’s perceptions of justice. Social and legal studies, 28 (2), s. 179–201. Menon Economic (2018). Kartlegging av voldsoffererstatningsordningen. Miers, D. (2014). Offender and state compensation for victims of crime: Two decades of development and change. International Review of Victimology, 20(1), s. 145–168. Mulder, J.D.W.E. (2009). How do we compensate a victim’s losses? An economic perspective. International Review of Victimology, 16(1), s. 67–87. Mulder, J.D.W.E. (2013). Compensation: The victim’s perspective. Oisterwijk: Wolf Legal Publishers (WLP). Nilsen, L.G., Langballe, Å. & Dyb, G. (2016). «Men hva er det egentlig ment for?» NKVTS Rapport 2/2016. NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatningen. Oxford Research (2019). Virkningene av voldsoffererstatning. Oxford Research og Menon Economics (2019). Evaluering av bistandsadvokatordningen. Relis, T. (2006). It’s Not About the Money: ATheory of Misconceptions of Plaintiffs’ Litigation Aims. U. Pitt. L. Rev., 68, 701. Robberstad, A. (2014). Bistandsadvokaten. Oslo: Universitetsforlaget. Schultz, M. (2008). Kränkning. Studier i skadeståndsrättslig argumentation. Stockholm: Jure. Smith, O. & Galey, J. (2018). Supporting rape survivors through the criminal injuries compensation scheme: An exploration of English and Welsh independent sexual violence advisors’ experiences. Violence against women, 24(9), 1091–1109. Sonander, A. (2008). Att arbeta med barn som brottsoffer. En rättssociologisk studie. Lund: Lunds universitet Tiby, E. (1999).Hatbrott?: homosexuella kvinnors och mäns berättelser om utsatthet för brott. Stockholm: Stockholms universitet. Vanfraechem, I., Pemberton, A. & Ndahinda, F.M. (2014). Justice for victims: Perspectives on rights, transition and reconciliation. Routledge: Introduction. Vigerstad, A.I. (2004). Voldtektsofres möte med rettsapparatet, Oslo: Department of Criminology and Sociology of Law, Oslo University. Villmow, B. (1991). Victim compensation in some Western countries. In Developments in Crime and Crime Control Research (s. 66–86). Springer, New York, NY. Wergens, A.C. (2014). Human rights for victims of non-state crime: taking victims seriously? Tilburg: Tilburg Universiteit. Åkerström, M. & Sahlin, I. (2001). Det motspänstiga offret. Lund: Studentlitteratur.

Related projects

Visa alla (1)