Variasjon i norsk langdistansebinding

Abstract in Norwegian
Det er kjent fra før at langdistansebinding, altså binding over finitt setningsgrense, forekommer i norsk. Den geografiske distribusjonen av slike bindingsrelasjoner i norsk har blitt undersøkt tidligere, og det samme har visse
semantiske og syntaktiske faktorer som gjør langdistansebinding mulig. I denne artikkelen presenteres resultater fra en ny undersøkelse av langdistansebinding i norsk, som viser at også den syntaktiske kompleksiteten i venstreperiferien til den underordna setningen spiller en rolle: V2-leddstilling og topikalisering i den underordna setningen er faktorer som gjør langdistansebinding mindre akseptabelt. Men den individuelle variasjonen er stor, og for de mest tolerante informantene blir langdistansebinding ugrammatisk først når flere negative faktorer opptrer sammen. Det er tydelig at langdistansebinding er et komplekst fenomen, og at ulike individuelle
grammatikker legger vekt på ulike faktorer.